Hodeplager
Hodesmerter er en veldig vanlig plage, de fleste voksne har opplevd dette på et eller annet tidspunkt. Statistikk viser til at i Norge er inntil 20 % av den voksne befolkning plaget med kronisk hodepine. Det betyr at de opplever smerter i hodet i mer enn 15 dager per måned. Det er ikke slik at intensitet og årsak er den samme hos alle. Hodepine er mangfoldig i intensitet, alvorlighetsgrad, tilleggssymptomer og bakenforliggende årsaker. Av de pasientene som oppsøker lege for hodepine utgjør spenningshodepine omtrent 75% av tilfellene. Men det er mange som ikke oppsøker lege ved hodepine.
Hodepine
Smerte er en del av kroppens immunforsvar, det er kroppens måte å fortelle at noe er galt. Ettersom det er så mange ulike årsaker til hodepine kan man si at dette er et diffust symptom. Det forteller ikke direkte hva som er det bakomliggende problemet. Derfor er det viktig med grundig utredning for å finne årsakssammenhenger og utelukke mer alvorlige årsaker. Å finne årsaken er også nødvendig for behandling og forebygging av tilstanden.
Hodepine kan oppstå akutt ved infeksjonssykdommer og feber, bihulebetennelse, akutt grønn stær og ved høyt blodtrykk. Andre mer sjeldne akutte årsaker er betennelse i tinningspulsåren, drypp og hjerneslag, subaraknoidalblødning og hjernesvulst. Mer vanlig årsaker til hodepine er migrene, spenninger i muskulatur i ansikt og hodet, samt i nakke og skulder region. “Vanlig” hodepine oppstår som regel på grunn av fysisk og psykisk stress, samt ugunstig arbeidsstilling og kroppsholdning over tid.
Spenningshodepine
Rundt 90 prosent av all hodepine er spenningshodepine, eller tensjonshodepine som det også kalles. Den er ufarlig og vanligvis går det bort av seg selv. Spenningshodepine er en av de vanligste årsakene til at pasienter søker seg til kiropraktor. Spenningshodepine er nå mer vanlig enn noen gang i vårt samfunn. Forskning har vist klare sammenhenger med stress, dårlig holdning, tretthet, angst og depresjon.
Spenningshodepine kan slå inn i en kronisk fase dersom man unnlater å ta tak i årsaken med en gang. Noen medisiner har bivirkninger som kan forårsake hodepine, og visse sykdommer kan gi en trykkende hodepine som ligner spenningshodepine. Derfor undersøker vi grundig og utfører tester på alle pasienter med spenningshodepine.
Symptomer ved spenningshodepine
Spenningshodepine er ofte episodisk enten hyppig eller sjelden. Pasienten beskriver hodepinen som et stramt bånd over pannen og rundt hodet. Den er av trykkende eller pressende karakter, men ikke pulserende. Spenningshodepinen er sjelden til stede fra morgenen av, den melder seg i løpet av dagen og øker gjerne i styrke etterhvert. Noen kan oppleve kvalme, men er det oppkast er nok årsaken noe annet enn spenningshodepine. Noen pasienter kan også ha lyd- eller lysskyhet, men dette er mye vanligere ved migrene. Svimmelhet er derimot ikke uvanlig. Hodepinen forverres vanligvis ikke ved fysisk aktivitet. Omtrent ti prosent av alle som lider av spenningshodepine har også migrene.
Cervikogen hodepine
Cervikogen hodepine er en diagnose som blir gitt ved ensidig hodepine, der terapeut er sikker på at årsaken kommer fra nakkeregionen. Denne type hodepine starter ofte i nakken og brer seg frem til pannen. Utstråling i skulder og arm er også vanlig med en slik nakkehodepine.
Kvinner er mer utsatt for nakkehodepine. Årsaken til slik hodepine er ofte tidligere nakkeskade, eller sykdom/ slitasje i nakken. Dette fører til endret beveglighetsmønster som igjen leder til spenninger i nakkemuskulatur og utstrålende smerter.
Migrene
Migrene er en intens, bankende, ensidig hodesmerte. Noen pasienter med migrene får først et forvarsel (aura) i form av synsforstyrrelser. Migreneanfallet ledsages ofte av kvalme og oppkast. Under anfallet er det også vanlig å være ømfintlig for sterkt lys og lyder. Migreneanfall kan utløses av en rekke ulike ting. Blant annet stress, slitenhet, allergier og ulike matvarer som for eksempel sjokolade, vin og ost.
Den eksakte årsaken til migrene er ikke kjent. Det er teorier som peker mot at det kan være vaskulære og eventuelt muskulære årsaksfaktorer. Det finns ingen klare bevis for hva som kan være årsaken til et anfall. Det er likevel noen triggere vi vet om, som stress, hormonelle forandringer eller visse matvarer og drikkevarer. Det er i tillegg til migrene ofte vanlig at man har spenningshodepine dette gjør det vanskelig å sette riktige diagnose. Symptomene ved migrene er ofte ensidig alvorlig hodepine, lyd- og lysfølsomhet og kvalme. Anfallene varer i alt fra 4 timer til 3 døgn. Erfaring viser at behandling der man kombinerer kiropraktisk manipulasjon, bløtvevs terapi, muskeltøying er nødvendig for å oppnå et godt resultat.
Kronisk hodepine
Vedvarende eller tilbakevendende hodeplager regnes som kronisk dersom man har hodepine i mer enn: 15 dager i løpet av en måned, minst tre etterfølgende måneder.
Kronisk hodepine er mindre vanlig enn akutt og subakutt hodepine. Ofte når tilstanden varer over lengre tid er symptombildet mer uklart, og det er vanskelig å finne årsak til plagene. Hodepinen kan skyldes underliggende sykdommer og mekanismer. Eksempler på dette er nakkeskader, slitasje, trigeminusnevralgi og hodeskade. En vanlig årsak er medikamentutløst hodepine. Ulike medikamenter har hodepine som bivirkning. De vanligste er ordinære smertestillende og migrenepreparater. Overforbruk av slike medikamenter kan gi kronisk hodepine.
Undersøkelse og behandling
Vi på Hope kiropraktorklinikk har fokus på grundig undersøkelse og sykehistorikk for å finne årsakssammenhenger. Det er viktig for å lage et behandlingsopplegg og plan for øvelser og videre forebygging slik at plagene ikke kommer tilbake. Vi anvender oss av ulike behandlingsmetoder som mobilisering, triggerpunktsbehandling, akupunktur samt manipulasjon. I tillegg gir vi spesifikke øvelser, holdningskorreksjon, samt råd om fysisk aktivitet og kosthold.